Et ark med én setning før noe annet
Når kursdeltakerne kommer til webinarmodulen med en idé, ber jeg dem begynne på et vanlig A4-ark og skrive én setning: hva skal tilhørerne kunne eller vite når de logger av? Det høres nesten for enkelt ut, men det er det verktøyet jeg bruker mest. Setningen blir en målestokk. Hver gang du lurer på om et avsnitt hører hjemme, spør du om det hjelper tilhøreren mot den setningen.
De fleste starter motsatt vei. De åpner et presentasjonsprogram, lager lysbilder og skriver manus rundt bildene. Da styrer lysbildene innholdet, og webinaret blir en omvisning i bilder i stedet for en forklaring. Vi snur rekkefølgen: først setningen, så rekkefølgen på delene, så teksten, og til slutt bildene som støtter det du sier.
Setningen får stå øverst på arket gjennom hele arbeidet. Når manuset er ferdig, leser vi den høyt og sjekker om tilhørerne faktisk har fått det den lover.
- Én setning om hva tilhørerne sitter igjen med
- Skriv den for hånd, helst på papir
- La den stå synlig øverst under hele skrivingen
Kortark som gjør strukturen synlig
Neste verktøy er lave, lite glamorøse kort. Vi bruker små papirlapper, én per del av webinaret, og legger dem på et bord. Hvert kort får en overskrift på to eller tre ord og en linje om hva delen skal få til. Så flytter vi rundt på dem. Det er forbausende hvor ofte en del som sto sist viser seg å burde komme først, fordi den gir tilhørerne en grunn til å bli med videre.
Fordelen med papir er at feil ordning blir synlig med en gang. Et dokument på skjermen får alt til å se ryddig ut, selv når rekkefølgen ikke holder. Med kort ser du hull, gjentakelser og deler som ikke henger sammen med noe annet.
Når rekkefølgen sitter, tar vi bilde av bordet og skriver listen inn i manuset som en disposisjon. Kortene legger vi i en bunke som deltakeren kan stokke om på nytt senere, hvis webinaret skal gjentas for en annen målgruppe.
- Ett kort per del, med overskrift og formål
- Flytt kortene til rekkefølgen føles naturlig
- Fjern kort som ikke tjener den ene setningen
Tidsplan med buffer, ikke med håp
Så kommer tidsplanen. Vi deler webinarets lengde på delene og skriver et tidsbudsjett ved siden av hvert kort. En vanlig feil er å fylle hele timen med innhold. Spørsmål fra deltakerne, tekniske avbrudd og en overgang som tar lengre tid enn planlagt spiser opp tiden. Derfor setter vi av en buffer, gjerne mellom fem og ti minutter for en times webinar, og vi markerer hvilke deler som kan kortes uten at helheten faller.
For å anslå hvor mye tekst som går inn i hver del, leser vi et avsnitt høyt med stoppeklokke og regner ut tempoet vårt. Alle har et eget tempo, og det er nesten alltid tregere enn man tror når man leser for andre. Tallene fra den første lesingen blir grunnlaget for resten av arbeidet.
Det som gjør tidsplanen nyttig, er at den er skrevet på forhånd og kan justeres underveis, ikke at den er presis.
- Sett av buffer til spørsmål og tekniske avbrudd
- Merk deler som kan kortes dersom tiden går
- Mål eget lesetempo med stoppeklokke
Overgangene skriver vi først
Mellom delene trenger tilhørerne en bro. Den bør ikke være en pause eller en uferdig setning, men en kort tekst som sier hva vi nettopp har vært gjennom og hva som kommer. Jeg ber deltakerne skrive overgangene før resten av teksten i hver del, fordi de tvinger oss til å tenke på sammenhengen i stedet for på detaljene.
En god overgang er sjelden lenger enn to setninger. Den første oppsummerer, den andre peker fremover. Hvis du ikke klarer å skrive den andre uten å bruke ord som «så» og «neste», er det ofte et tegn på at rekkefølgen på delene ikke er logisk, og da går vi tilbake til kortene.
Overgangene får også en egen markering i manuset, slik at du ser dem med et blikk når du leser. Det hjelper både under øving og når teksten settes opp for teleprompter.
- Skriv overgangene før innholdet i delene
- Hold dem til to setninger: se tilbake, se fremover
- Marker dem tydelig i manuset
Les høyt før du formaterer
Før teksten settes opp for skjerm, leser vi den høyt, helst til noen. Det avslører setninger som ser fine ut på papir, men som er vanskelige å si. Lange bisetninger, tre like ord på rad og tall som er tunge å uttale blir tydelige når de skal gjennom munnen. Vi stryker, deler opp og omskriver til teksten lyder som deg, ikke som en rapport.
Først deretter formaterer vi. Stor skrift, korte linjer og markeringer for pauser og trykk hører til sist i arbeidet, fordi det ikke nytter å pusse overflaten på en tekst som ikke fungerer muntlig. Rekkefølgen sparer deltakerne for mye arbeid, siden de unngår å formatere om hver gang teksten endres.
Til slutt øver vi med manuset foran kameraet, og det som skurrer der, tar vi med oss tilbake til skrivebordet.
- Les teksten høyt for en annen person
- Stryk det du snubler i, før du formaterer
- Test oppsettet med en kort prøvelesing foran kamera
Hva som blir igjen etter kurset
Det deltakerne tar med seg, er ikke et ferdig webinarmanus alene, men en arbeidsmåte de kan bruke om igjen: en setning om utbyttet, kort som viser strukturen, en tidsplan med buffer, overganger som er skrevet først og en høytlesing før formatering. Hvert verktøy er enkelt, men sammen gir de en rekkefølge som fungerer også når temaet er nytt.
Vi lover ikke at ethvert webinar blir lett å holde. Noen blir fortsatt anstrengende, særlig de første gangene, og tilhørerne stiller spørsmål ingen kunne forutse. Men et manus som er bygget på denne måten, gir deg noe å holde deg til, og du slipper å lete etter neste setning i øyeblikket.
Verktøyene krever ingen spesiell programvare. Papir, penn og stoppeklokke rekker langt.
Et webinarmanus blir bedre av enkle verktøy brukt i riktig rekkefølge. Start med én setning om hva tilhørerne skal sitte igjen med, legg strukturen ut på kort, sett opp en tidsplan med buffer, skriv overgangene først og les alt høyt før du formaterer. Slik er det vi arbeider med i modulen, og slik kommer du fra idé til ferdig tekst uten å gå deg vill underveis.