Hvorfor overganger trenger egne verktøy
Når jeg møter nye kursdeltakere, sier de ofte at de kan stille gode spørsmål, men at samtalen knekker i skjøtene. Gjesten er ferdig med et svar, og du står der med et nytt tema som ikke henger på det forrige. Det er ikke et talent du enten har eller ikke har. Det er et håndverk, og håndverk går lettere med riktig utstyr.
I modulen om overganger i intervjuer bruker vi derfor noen få, enkle verktøy om og om igjen. De er ikke avanserte, og du trenger ingen spesiell programvare. Poenget er at hvert verktøy gjør én ting synlig: hva gjesten faktisk sa, hvor du vil videre, og hva som skal bære deg over.
Denne teksten forklarer hva vi bruker og hvorfor. Den er del to av tre om overganger, så her handler det om materialet og metodene, ikke om selve tankegangen bak en god bro.
Spørrekortene: ett tema per kort
Det første vi deler ut, er en bunke blanke kort i A6. På hvert kort skriver du ett tema du vil innom i samtalen, med et nøkkelord øverst og to mulige spørsmål under. Kortene legges i en rekkefølge du bestemmer på forhånd, men du kan stokke dem underveis.
Fordelen er at du ser hele intervjuet som en rekke små deler i stedet for en lang liste. Når gjesten svarer noe uventet, kan du løfte ut det kortet som passer best videre, uten å miste oversikten. Mange skriver for mye på hvert kort i begynnelsen. Vi ber dem stryke ned til det som kan leses med et blikk.
Kortene er ikke et manus, og de skal ikke leses opp. De er et minnestøtte som lar deg holde blikket på gjesten.
- Ett ttema per kort, nøkkelord øverst
- Maks to spørsmål under hvert tema
- Kortene kan stokkes mens samtalen pågår
Broen i tre ledd
Det viktigste redskapet er en enkel mal for selve overgangen. Den har tre ledd: du anerkjenner noe konkret fra svaret, du peker på hva som knytter det til neste tema, og du stiller spørsmålet. Hvert ledd får én setning, sjelden mer.
Vi øver malen på papir først. Deltakerne får to svar fra en tenkt samtale og skal skrive broen mellom dem. Ofte viser det seg at forbindelsen allerede ligger i gjestens egne ord, og at du bare trenger å plukke den opp. Da høres overgangen naturlig ut, fordi den bygger på det som faktisk ble sagt.
Etter hvert slipper du malen og bruker den som en indre huskeregel. Men i starten hjelper det å se de tre leddene skrevet ned, med strek mellom dem.
- Anerkjenn noe konkret fra svaret
- Pek på koblingen til neste tema
- Still spørsmålet i samme åndedrag
Opptak og lytting uten bilde
Vi spiller inn øvelsene med mobil på et stativ, men det vi lytter til først, er lyden alene. Uten bilde hører du pausene, de små nøling og de gangene du sier «ja, og så» for å kjøpe deg tid. Det er overraskende hvor mange brudd som skjuler seg i slike fyllord.
Deltakerne hører opptaket med et ark foran seg og setter strek under hvert sted der samtalen hakker. Deretter skriver de om overgangen og tar den på nytt. Vi sammenligner første og andre forsøk side om side, og forskjellen er som regel tydelig selv for den som spilte inn.
Bildet kommer til slutt, når lyden sitter. Da ser vi på blikk og kroppsholdning, men ikke før den verbale broen holder.
Strykearket: å kutte det som ikke bærer
Det siste verktøyet er et vanlig ark med tre kolonner: det jeg sa, det jeg ville si, og det jeg kan stryke. Etter hver øvelse fyller deltakeren ut arket sammen med instruktøren. Det høres byråkratisk ut, men det tar bare noen minutter og gir mye.
Det vi oftest stryker, er innledende forbehold som «dette er kanskje et dumt spørsmål», og lange oppsummeringer av det gjesten nettopp har sagt. En kort anerkjennelse holder. Resten er støy som saktner samtalen.
Over flere økter bygger arket opp et bilde av dine egne vaner. Noen overforklarer, andre hopper for fort videre. Når du vet hvilken type du er, vet du også hva du skal passe på i neste sending.
- Kolonne én: det jeg faktisk sa
- Kolonne to: det jeg ville si
- Kolonne tre: det jeg kan stryke
Verktøyene i denne modulen er med vilje enkle: kort, en tredelt bro, opptak og et ark for å stryke. Ingen av dem gjør jobben for deg, men de gjør det lettere å se hvor samtalen knekker og hva som får den til å flyte. Bruk dem i tørtrening før du går i studio eller foran kamera. Det er der de lønner seg mest.