Hvorfor tid er en del av teksten
Når vi går inn i høstens kurs, ser jeg igjen det samme: deltakerne skriver et manus de er fornøyde med, og så viser klokken at det er fire minutter for langt. Tidskontroll handler om mer enn å bli ferdig i tide. Lengden på en tekst er en del av innholdet, på lik linje med ordvalg og rekkefølge.
I modulen Tidskontroll og lesetempo lærer du å behandle tiden som en ramme du skriver innenfor fra første utkast. Det betyr at du ikke venter til slutten med å finne ut om manuset passer. Du setter deg et tidsmål for hver del, og du vet hvor mye plass innledningen, hoveddelen og avslutningen skal ha før du skriver en eneste setning.
Mange tror at de kan lese raskere hvis manuset blir for langt. Det fungerer sjelden. Publikum merker det når tempoet øker, og du mister rytmen som gjør at ordene sitter. Da er det bedre å kutte tekst enn å presse stemmen.
Slik måler du et manus
Målingen starter med å lese teksten høyt, i det tempoet du faktisk ville brukt i sendingen. Ikke les den i hodet, og ikke les den fort for å spare tid. Ta tiden med et stoppeklokke, og noter hvor lang tid hver del bruker. Gjør dette to ganger, siden første gjennomlesing ofte er litt stakkato.
Så regner du ut ditt eget lesetempo, altså hvor mange ord du sier per minutt når du leser komfortabelt. Det varierer fra person til person, og det varierer med innholdet. En tekst full av tall og navn går tregere enn en fortelling. Når du kjenner tempoet ditt, kan du anslå lengden på nye manus bare ved å telle ord, og du slipper å lese alt høyt hver gang.
På kurset gjør vi dette sammen i grupper, slik at du får høre hvordan andre leser den samme teksten. Det er overraskende hvor stor forskjellen kan være, og det gjør det lettere å akseptere at tempoet ditt er ditt eget.
- Les høyt i sendetempo, ikke i hodet
- Ta tiden på hver del, ikke bare totalen
- Gjenta målingen og bruk gjennomsnittet
- Noter ditt eget antall ord per minutt
Når manuset er for langt
Det vanligste problemet er at teksten er for lang. Da er fristelsen å stryke fra slutten, men det er sjelden riktig. Avslutningen er det publikum husker, og den bør beholde sin plass. Se heller etter gjentakelser, forklaringer som sier det samme to ganger, og innskutte bisetninger som tynger setningen.
Jeg ber deltakerne stryke i tre runder. Først fjerner du hele setninger som ikke bærer noe nytt. Så forenkler du setninger som er tungvinte. Til slutt kutter du enkeltord som ikke gjør noe fra eller til. Etter hver runde leser du teksten høyt og tar tiden på nytt, slik at du ser hva hvert kutt faktisk gir.
Et godt kutt merkes ikke. Hvis du må forklare hva som manglet, har du fjernet noe viktig. Da legger du det tilbake og leter et annet sted. Målet er et manus som er kortere, men som sier like mye.
Når manuset er for kort
Det motsatte skjer også, særlig i webinarer der du har satt av en fast tid. Et manus som er for kort tvinger deg til å fylle med improvisasjon, og det er nettopp det manuset skulle hjelpe deg å slippe. Løsningen er ikke å strekke setningene, men å legge til innhold som gjør noe.
Spør deg selv hva en tilhører ville ønsket å vite mer om. Ofte er svaret et konkret eksempel, en kort oppsummering før du går videre, eller en pause der du lar et poeng synke inn. Pauser er tid, og de kan skrives inn i manuset som en egen markering.
Vi øver på å legge til et eksempel i hver hoveddel og en kort oppsummering før hver overgang. Det gir både tid og struktur, og tilhørerne holder bedre tråden gjennom en lengre sending.
Ha en buffer og vit hva som kan strykes
I live-sendinger er det alltid noe som forskyver tiden. Et spørsmål tar lengre tid enn planlagt, en gjest svarer utførlig, eller en teknisk detalj må ordnes. Derfor anbefaler jeg at manuset ligger noen minutter under den tiden du har fått, slik at du har rom til å puste.
Det er også lurt å merke i manuset hvilke avsnitt som kan utgå hvis tiden blir knapp. Kall dem gjerne valgfrie, og skriv dem slik at resten av teksten fungerer uten dem. Da kan du hoppe over dem uten at overgangene knekker, og du trenger ikke å bestemme deg midt i sendingen.
Dette er noe vi trener i øvelsene foran kamera. Instruktøren gir deg et signal om at tiden er på hell, og du velger hva du dropper. Etter noen forsøk blir det en rolig vane i stedet for en stressende overraskelse.
- Planlegg noen minutter under rammen
- Merk valgfrie avsnitt i manuset
- Skriv slik at teksten henger sammen uten dem
Dette får du ut av modulen
Etter modulen kan du måle et manus mot klokken, kjenner ditt eget lesetempo og vet hvor du kan kutte eller bygge ut uten at innholdet lider. Du får tilbakemelding på egne tekster, og du øver på å tilpasse lengden mens noen følger med på tiden.
Modulen forutsetter at du allerede har et manus å jobbe med, eller at du har fulgt skriveøvelsene tidligere i kurset. Du trenger ingen spesielle verktøy utover en klokke og en tekst du vil forbedre. Resultatet er ikke at alle sendinger går perfekt, men at du går inn i dem med mer ro og færre overraskelser.
Det er et realistisk mål. Tidskontroll er et håndverk som blir bedre for hver gang du øver, og den beste måten å lære det på er å skrive, måle og justere om igjen.
Tid er en av de tingene som skiller et manus som fungerer fra et som bare ser bra ut på papiret. Når du måler tidlig, kutter i rekkefølge og har en liten buffer, blir sendingen roligere for både deg og publikum. Prøv det på ditt neste manus: les høyt, ta tiden og skriv om. Du vil merke forskjellen allerede etter første runde.