Det første jeg gjør med et nytt manus
Når en kursdeltaker leverer et manus, skriver jeg det ikke om med en gang. Jeg åpner det først på en vanlig skjerm og leser det høyt, uten å stoppe. Der hvor jeg snubler, setter jeg en liten strek i margen. Det er sjelden ordene som er feil. Oftest er det en setning som er bygget for øyet, ikke for munnen.
Deretter flytter jeg teksten inn i et oppsett som ligner det du skal lese fra. Selve dokumentet er bare råmateriale. Det som teller, er hvordan teksten ser ut på en skjerm to–tre meter unna, med et kamera mellom deg og den.
Jeg gjør dette samme rutine hver gang, uansett om manuset er en kort innledning til en live-sending eller en hel webinarøkt. Da blir det lettere å se hva som faktisk må endres, og hva som kan stå.
Skriftstørrelse: større enn du tror
De fleste velger for liten skrift fordi det ser riktig ut når de sitter foran en laptop. På teleprompter står du lenger unna, og øynene skal ikke zoome. Vi tester ofte med en størrelse som føles nesten for stor, og kutter ned først når linjene blir uhåndterlig korte.
Skriftvalget betyr også noe. En enkel, åpen skrift uten pynt gjør det lettere å gjenkjenne ordene i farta. Store bokstaver i hele avsnitt ser tydelige ut, men er tregere å lese, så jeg bruker dem bare til enkeltord som skal legges trykk på.
Kontrast er neste punkt. Lys tekst på mørk bakgrunn er gjerne mildere for øynene i et mørkt studio, mens et lyst rom kan kreve det motsatte. Vi prøver begge deler på kursdagen og lar den som leser velge det som kjennes roligst.
- Test størrelsen på avstanden du faktisk skal stå
- Bruk enkel skrift uten dekor
- Velg kontrast ut fra lyset i rommet
Linjebrudd som følger pusten
Her skiller teleprompter seg mest fra et vanlig dokument. På papir lar vi teksten flyte fra marg til marg. På skjermen bryter jeg linjen der du naturlig tar pusten eller legger en liten pause. Hver linje får gjerne én tanke, ikke mer.
Det betyr at en lang setning deles i flere linjer, og at jeg aldri lar en linje ende midt i et uttrykk som hører sammen. Skriver du «i løpet av neste uke» skal ikke «neste» stå alene nederst. Øynene vil henge igjen, og stemmen følger etter.
Jeg holder også linjene omtrent like lange. Da får du en jevn rytme, og blikket slipper å hoppe langt til siden. Når du først har sett hvor mye roligere en kort, jevn kolonne leses, går du sjelden tilbake til ujevne avsnitt.
Markeringer: få og faste
Jeg bruker så få tegn som mulig, og de skal bety det samme hver gang. En skråstrek kan være en kort pause. Et understreket ord er et ord du vil legge vekt på. Et tydelig merke i en egen linje kan vise at nå skifter du tema eller ser rett i kameraet.
Faren er å merke for mye. Et manus med farger, parenteser og piler blir et nytt språk du må lese i tillegg til selve teksten. Vi stryker markeringer som ikke har hjulpet i øvelsen, og beholder de som du faktisk bruker uten å tenke på dem.
Til sist legger vi inn varsler for det praktiske: hvor du ønsker velkommen til en gjest, hvor et innslag starter, og hvor tidsmarkører står. Disse står utenfor selve talen, i en annen skriftstil, slik at du ikke leser dem høyt ved et uhell.
- Én skråstrek for kort pause
- Understreking for vektlagte ord
- Egen stil for praktiske varsler som ikke leses høyt
Lesetest før du går på
Når oppsettet er på plass, leser du manuset med teleprompteren i gang mens en av instruktørene følger med. Henrik Dahl styrer tempoet, og jeg lytter etter steder der stemmen din endrer seg fra å snakke til å lese. Det er de stedene vi justerer.
Vi merker av hvor du mister blikket, hvor tempoet øker uten at du merker det, og hvor en overgang kommer for brått. Etter første gjennomlesing endrer vi bare noen få linjer, så leser du på nytt. Slik ser du selv at små endringer gir store utslag.
Det du tar med deg, er et manus som ser likt ut hver gang du åpner det, og en rutine du kan gjenta på egen hånd før neste sending, uansett om du presenterer i et webinar, i en undervisningstime eller i en bedrift.
Vanlige tilpasninger vi ender opp med
Etter mange kursrunder går de samme små justeringene igjen. Skriften går opp et par trinn, linjene kortes ned, og de fleste markeringene forsvinner til fordel for to eller tre faste. Tallene skrives som de uttales, og forkortelser skrives ut i sin helhet, slik at du ikke må avkode dem midt i en setning.
Navn på gjester og steder får en enkel uttalehjelp i parentes hvis du er usikker, mens fagord du bruker ofte, får stå uten. Vi legger også inn ekstra luft rett før et viktig punkt, slik at du rekker å trekke pusten og møte kameraet.
Ingen av disse grepene er kompliserte. Verdien ligger i at du får prøvd dem på din egen tekst, med din egen stemme, og beholder bare det som gjør deg tryggere foran kameraet.
- Tall og forkortelser skrives ut slik de sies
- Uttalehjelp kun for navn du er usikker på
- Ekstra luft før de viktigste punktene
Teleprompter er først og fremst en leseoppgave, og teksten må settes opp deretter. Større skrift, korte linjer som følger pusten og noen få faste markeringer gjør at du kan løfte blikket og snakke til de som ser på. På kurset prøver du alt dette på ditt eget manus, og tar med deg et oppsett som fungerer i neste sending.