Før kameraet går: oppsettet vi starter med
Når du kommer til øvelsen, har du allerede et manus du har skrevet selv. Jeg ber om å få det i forveien, slik at jeg kan sette det opp på teleprompteren med en skriftstørrelse som passer avstanden mellom deg og skjermen. Vi flytter stolen og kameraet til lesningen føles naturlig, og ikke før.
Jeg tar ikke opp noe i begynnelsen. Første runde er en kort prøvelesing der du bare blir kjent med hastigheten på rullingen. Mange kjenner at øynene hopper, eller at de leser raskere enn de trodde. Det er helt vanlig, og det skal man få kjenne på uten at noe blir lagret og vurdert.
Jeg sitter ved siden av med manuset på papir og en blyant. Det er der notatene mine havner, linje for linje, mens du leser.
- Skriftstørrelse tilpasset avstand
- Prøvelesing uten opptak
- Papirmanus med notater i margen
Første opptak: vi leser uten å stoppe
I første opptak leser du hele teksten fra start til slutt, uten å stoppe selv om du snubler. Jeg ber deg om å fortsette, for en presentasjon i et webinar stopper heller ikke. Det gir et ærlig bilde av hvor teksten bærer deg, og hvor den knekker.
Jeg ser på tre ting samtidig: hvor du trekker pusten, hvor blikket ditt forlater linjen, og hvor stemmen din blir flat. Det siste er ofte det tydeligste tegnet. Når stemmen jevner seg ut, er setningen som regel for lang eller for full av innskutte ledd.
Etter opptaket sier jeg ingenting med en gang. Jeg lar deg først si hva du selv la merke til, for det stemmer overraskende ofte med det jeg har notert.
Hva vi ser etter i opptaket
Vi ser opptaket sammen, uten lyd i første omgang. Uten lyd er det lett å se om blikket er stabilt, om hodet står stille og om ansiktet virker anspent. Deretter spiller vi det av med lyd, og da hører vi hvor tempoet faller eller stiger uten at du har bestemt det.
Jeg markerer steder i manuset der du leser dem annerledes enn det som står. Når en setning stadig blir lest på en annen måte, er det sjelden deg det er noe galt med. Det er som oftest teksten som ikke ligger naturlig i munnen din, og da er den løsningen å skrive den om.
Vi merker også setninger der du leser bra uten å tenke på det. De er verdt å studere, fordi de viser hvilken rytme som passer for akkurat deg.
- Blikk og hodeholdning uten lyd
- Tempoendringer du ikke valgte selv
- Setninger som blir lest annerledes enn skrevet
Fra notat til omskriving
Neste steg er å gå gjennom notatene og avgjøre hva som skal endres. Vi korter ned lange setninger, flytter verbet nærmere starten og bytter ut ord som er vanskelige å uttale i fart. Noen ganger betyr det bare å sette inn et linjebrudd der du naturlig trekker pusten.
Jeg foreslår, du bestemmer. Manuset er ditt, og det må låte som deg for å fungere. Hvis jeg foreslår en formulering du aldri ville sagt høyt, stryker vi den og leter videre. En tekst du ikke tror på, merkes alltid i bildet.
Vi retter også opp selve teleprompteroppsettet. Hvis du mister linjen ved et bestemt sted, kan det skyldes for liten avstand mellom linjene, og da hjelper det mer å endre layouten enn å lese bedre.
Andre runde: samme tekst, ny versjon
Med den omskrevne teksten tar vi et nytt opptak. Forskjellen er ofte tydelig allerede etter første avsnitt: blikket holder seg lenger, pusten sitter der den skal, og stemmen følger innholdet i stedet for å jage etter det.
Vi sammenligner de to opptakene side om side. Jeg ber deg ikke om å være fornøyd, bare å legge merke til hva som ble annerledes og hvorfor. Det er denne forståelsen du tar med deg til neste manus, ikke selve rettelsene.
Noen ganger blir andre versjon ikke bedre. Da går vi tilbake, ser hva vi endret og lar noen av endringene stå ugjort. Øvelsen handler om å finne det som fungerer for deg, ikke om å følge en fasit.
- To opptak sammenlignes side om side
- Endringer som ikke hjalp, rulles tilbake
Hva du tar med deg hjem
Etter øvelsen sitter du igjen med to ting: et revidert manus og en liste over dine egne mønstre. Listen kan være enkel, for eksempel at du leser fort i åpningen, at tall blir utydelige, eller at lange oppramsinger får deg til å miste tråden.
Disse mønstrene følger deg inn i alle senere tekster. Når du skriver en innledning eller et webinarmanus, vet du hva du må passe på, og kan sette inn pauser og kortere setninger før du i det hele tatt står foran kameraet.
Jeg anbefaler å øve på nytt etter et par uker, med et nytt manus. Da ser du om mønstrene har endret seg, og hvilke du fortsatt må skrive rundt.
Øvelsen foran kamera er ikke en eksamen. Den er et verksted der manuset og stemmen din prøves mot hverandre, og der vi sammen finner ut hva som bør skrives om. Du går hjem med en tekst som passer munnen din og en bedre forståelse av egne vaner. Resten er repetisjon, og den gjør du best i eget tempo.