Start med avstanden til skjermen
Før du velger noe som helst om selve teksten, må du vite hvor langt unna du står eller sitter. Det er avstanden som avgjør hvor stor teksten må være, og mange glemmer den. På kurset ber jeg deltakerne måle fra kameralinsen til øynene sine, og så skrive ned tallet øverst på manuset. Et manus satt opp for en armlengdes avstand fungerer dårlig når du står to meter unna på en scene.
Øyet leser sakte når du må myse. Da blir stemmen flat, og blikket begynner å hoppe mellom linjene. Test derfor alltid med den skjermen og den avstanden du faktisk skal bruke i sendingen. Et utkast som ser fint ut på laptopen hjemme, sier svært lite om hvordan det oppleves i studio eller i et nettmøte.
Skriv også ned hvilken skjerm du testet på. Bytter du utstyr senere, vet du da at du må gjøre testen på nytt.
- Mål avstanden fra linsen til øynene og skriv den øverst
- Test på den skjermen du skal bruke i sendingen
- Gjør testen om hvis utstyret byttes
Velg skriftstørrelse du kan lese uten å tenke på det
Skriftstørrelsen er det første du justerer, og det du oftest setter for lavt. Som tommelfingerregel skal du kunne lese en hel linje uten å bevege hodet. Hvis du merker at hodet vugger fra side til side, er teksten enten for stor eller linjene for lange. Ofte løser du begge deler ved å øke størrelsen og korte ned linjene samtidig.
Jeg anbefaler å velge en enkel skrifttype uten pynt, med tydelig forskjell på bokstaver som ligner hverandre. Store bokstaver i hele manuset ser ryddig ut, men er slitsomme å lese over tid, så bruk dem sparsomt. Lys tekst mot mørk bakgrunn er ofte behagelig, men sjekk at kontrasten holder i det lyset du faktisk skal stå i.
Les høyt i to minutter før du bestemmer deg. Kjenner du at øynene jobber, er størrelsen feil.
- Kunne lese en linje uten å bevege hodet
- Enkel skrifttype uten pynt
- Sjekk kontrasten i sendingens faktiske lys
Linjebrudd som følger pusten din
Et manus for skjerm skal ikke brytes der skjermen tilfeldigvis slutter, men der du naturlig tar pusten. Sett ett tankeskritt per linje, og la korte setninger få stå alene. Da ser øyet allerede hva som kommer, og stemmen får rytme uten at du må planlegge den underveis. Bryt aldri midt i en frase som hører sammen, for eksempel mellom et verb og det det handler om.
Kort linje betyr ofte pause, og lang linje betyr flyt. Bruk det bevisst. En innledning kan åpne med to korte linjer og så gå over i en lengre, slik at tempoet bygger seg opp. Hold om mulig linjene på omtrent samme lengde i hvert avsnitt, så blikket ikke må lete etter neste startpunkt.
Les manuset høyt med blyant i hånden og sett strek der du faktisk puster. Flytt så linjebruddene dit.
- Ett tankeskritt per linje
- Aldri bryte midt i en frase
- Sett strek der du puster, og flytt bruddene dit
Markeringer: få, tydelige og de samme hver gang
Markeringer skal hjelpe deg i øyeblikket, ikke gjøre skjermen uoversiktlig. Velg et fåtall tegn og bruk dem konsekvent i alle manus. En skråstrek kan bety kort pause, to skråstreker en lengre, og fet skrift et ord du vil legge trykk på. Regieanvisninger som «smil» eller «snu deg mot kamera 2» settes i en annen farge, slik at du ser at de ikke skal leses opp.
Faren er å markere for mye. Når halve teksten er farget, understreket og fet, mister markeringene verdi, og du bruker oppmerksomheten på å tolke dem. Jeg ber deltakerne holde seg til tre typer og ikke flere. Skriv en liten forklaring øverst på første side til deg selv, så du husker hva hvert tegn betyr når du åpner filen igjen uker senere.
Tall og navn som er vanskelige å uttale, kan du skrive slik de skal sies, i klammer.
- Maksimalt tre typer markering
- Regieanvisninger i egen farge
- Forklaring øverst på første side
Les høyt med klokken før du låser teksten
Et manus som ser rent ut på skjermen, er ikke ferdig før du har lest det høyt med tid på. Bruk teleprompteren i det tempoet du faktisk vil snakke, ikke det raskeste du klarer. Noter hvor du snubler, hvor du mister linjen, og hvor du trenger å trekke pusten uten å ha fått plass til det. Hvert slikt sted er et signal om at formateringen eller formuleringen må justeres.
Rulletempoet må også stilles inn. Går teksten for fort, begynner du å jage etter den. Går den for sakte, blir du stående og vente, og tonefallet faller sammen. Finn et tempo der du kan ligge en halv linje foran teksten og likevel snakke naturlig. Ta gjerne opp lyd og hør etter om du låter som du pleier, eller som en som leser opp.
Gjenta runden to ganger etter hver endring. Den første fanger det du ser, den andre det du hører.
- Les i ditt vanlige tempo, ikke det raskeste
- Noter hvor du snubler eller mister linjen
- Ta opp lyd og hør etter om det låter naturlig
Siste kontroll før du bestemmer deg
Når alt er på plass, gå gjennom en siste runde før du sier deg ferdig. Står avstanden øverst? Kan du lese en linje uten å bevege hodet? Faller linjebruddene der du puster? Er markeringene få og forklart? Har du lest hele manuset høyt, med klokke, på den skjermen du skal bruke? Svarer du ja på alle, er teksten klar til å brukes.
Svarer du nei på ett punkt, er det som regel billig å rette det nå og dyrt å oppdage det i sendingen. Lagre også en utskrift av manuset, uavhengig av teleprompteren, slik at du har noe å falle tilbake på hvis utstyret svikter.
Dette er en av øvelsene vi tar i modulen om formatering for teleprompter, og jeg gjennomgår gjerne sjekklisten med deg på egne tekster.
En god teleprompterfil er resultatet av små, kjedelige valg som er tatt i riktig rekkefølge: avstand, størrelse, linjebrudd, markeringer og en høytlesing med klokke. Ingen av dem krever spesialutstyr, bare tid til å teste. Gå gjennom listen en gang til før neste sending, og rett det som skurrer mens det fortsatt er billig å rette. Da kan du bruke oppmerksomheten på publikum i stedet for på skjermen.